Krimfilmer har en tendens til å handle om det kriminelle. Vi vil gjerne vite hvem gjorde hva mot hvem og hvordan, og “hvorfor” pleier å være relativt innlysende: penger, narkotika, vi skjønner hvem som er på hvilken side av loven. Gone Baby Gone utmerker seg ved å se forbi detaljene, og med Ben Affleck som regissør har vi overraskende nok fått en av årets beste og kraftigste krimfilmer—en hjerteskjærende og dyptfølt meditasjon over forholdet mellom foreldre og barn i et samfunn der ens framtid er avhengig av hvilken side av elven man ble født.

Gone Baby Gone åpner med en kidnapping. Patrick Kenzie (spilt av Bens yngre og mer kapable bror, Casey Affleck) er en privat etterforsker i Boston, med sporing av forsvunnede mennesker som spesialitet, der “forsvunnet” gjerne betyr at noen skylder noen penger og/eller ikke vil bli funnet. Når et barn forsvinner og nabolaget fylles med TV-folk og ineffektive politistyrker går de desperate slektningene til Kenzie for hjelp. Han takker motvillig ja, og blir umiddelbart en kjepp i hjulet til den vise politisjefen (Morgan Freeman), og en nølende samarbeidspartner til den hardbarkede politimannen Remy (spilt av en fantastisk uhøvlet Ed Harris). Kenzie har kontakter i underverdenen, og med arbeiderklassen i kjeften går han til verks der politiet ikke når fram, og saken tar umiddelbart uventede vendinger inn i en verden fylt med narkohaier, mordere og bisarre kriminelle familier.

Ben Affleck har laget en dvelende, lavmælt, selvsikker film, med et naturalistisk, rått preg som kan minne om TV-serien The Wire_; som Baltimore i den serien er det her Bostons fattige bydeler og deres vanskeligstilte innbyggere som ligger i forgrunnen. Det er ikke en kosefilm, dette; i John Tolls (_The Thin Red Line) velkomponerte bilder sitter fukten i veggene og det er alltid november. Gone er basert på en roman av den anerkjente Boston-forfatteren Dennis Lehane, og vi har tidligere sett en mer melodramatisk versjon av dette nabolaget i Clint Eastwoods Lehane-filmatisering Mystic River; Afflecks visjon går nærmere beinet.

(Tilhengere av The Wire kjenner for øvrig Dennis Lehane som en av seriens manusforfattere, og kan også kose seg med gjensynet av Michael K. Williams – Omar i politiuniform! – og Amy Ryan (“Beadie”) i en strålende prestasjon som kokainvrak og dårlig mor.)